Du kommer på jobb om morgenen og sjefen din, som ellers alltid har tid til et hyggelig god morgen, stresser forbi og har knapt tid til en kort, avmålt hilsen.

Eller du en dag møter en gammel venn, og han er kort og ikke spesielt imøtekommende.
Automatisk er det lett å ta dette personlig. Vi tror at alt handler om oss selv i vår verden hvor egoet et høyt verdsatt.
Hvordan vet jeg om sjefen har fokus på at en kollega har begått underslag, og den gamle vennen kan være i en personlig krise han ikke ønsker å dele med andre ?

Dette vet jeg ikke… derfor kan det være en fordel for meg og andre å være mer klar over mine tanker i slike situasjoner? Kan jeg tenke annerledes på dette? Som f.eks.

– min kollega, venn var ikke spesielt hyggelig. Han har tydelig en utfordring han ikke ønsker å dele. Kan jeg støtte han på noen annen måte.

– min kollega, venn har hatt en dårlig dag. Dette har ikke noe med meg å gjøre. HAN har et problem og lar det gå utover meg. Jeg lar problemet ligge hos den det gjelder.

52 % av kommunikasjonen er kroppsspråk. Slik at vår natur, vårt humør, våre følelser og våre tanker vil gjenspeile seg i kroppsspråket vårt.
Å tolke andres kroppspsråk, kan føre til utallige misforståelser. Misforståelser som vi kan bruke mye energi på å forsøke å forstå. Vonde følelser kan oppstå, som kan føre til søvnløse netter etc.

Viktig spørsmål å stille seg selv, kan være:

– hvem eier dette problemet i utgangspunket?
– har jeg valgt å » adoptere » et problem?
– hvordan kan jeg velge å la dette problemet være eierens og ikke mitt?

Advertisements